3F
Killing Heat
Denne nettsiden er et historisk arkiv og oppdateres ikke lenger.
Den vises slik den så ut da den var aktiv frem til 2013.

Om oss

Killing Heat, Bangkok, Thailand (2008) Når gutta i 3F først møtes for å lage film, så lages det film for alle penga døgnet rundt. De legger ingenting i mellom og setter ut for å lage storfilm uansett hvor små ressursene deres er. Over tid har de utviklet en ganske stødig kompetanse på å lage alt mulig på et tomannscrew og erfaringene på alle spesialfelter innen film øker sakte, men sikkert. 3F klarer likevel ikke å lage film uten hjelp fra de gratisarbeidende og er alltid på utkikk etter folk som brenner like mye for film som dem selv. Men disse er i et fåtall og de fleste føler ikke at kunsten, utfordringene, samværet og ferdig film er belønning nok i seg selv og dette fører til at man må grave opp nye samarbeidspartnere for hvert nytt prosjekt.

Killing Heat, Ubon Ratchathani, Thailand (2008) Historie
Daniel Dahl og Kenny Wang møttes for første gang på et filmstudie og deres første samarbeidsprosjekt var Satisfiction, en slags dokumentar med fiksjonselementer som utforsket menneskers sanne tilfredsstillelse. Deres første fiksjonsfilmprosjekt var Kaldt Blod del 3. Og da Dahl og Wang innså at deres filmkrefter, når sammensveiset, ble mangedoblet, så bestemte de seg for å fusjonere Dahlske Bank og restene av Mortal Komrades til det ganske så produktive selskapet 3F. 3F ble opprettet i august 2007 før innspillinga av episode 4 og 5 av Seriøse Skjegg. Siden foregående prosjekt i bunn og grunn hadde blitt produsert fram på samme måte og ikke ennå var ferdigklippa, så utga 3F også Bunker og foregående episoder i Seriøse Skjegg. Selv om det kan virke som om 3F sjelden utgir noe som helst, så har de gjennomsnittlig ganske høy årsproduksjon av filmer til å jobbe to personer på lommeruskbudsjett. Det er redigeringsprosessen de ligger på etterskudd med, og som får det til å virke som om de bruker lang tid på klipp. Sannheten er at de hele tiden brenner så sterkt for å sette i gang med nye prosjekter, at de begynner med noe nytt før de er ferdig med pågående prosjekter. Over tid hoper dette seg opp til ganske mye nesten uoverkommelig arbeid. Derfor har de i skrivende stund satt ned foten på nye prosjekter og kommer ikke til å lage noe nytt før alle pågående prosjekter er ute i videohyllene.

Produksjon
Killing Heat, Baiyoke Tower II, Thailand (2008) 3F lager ikke film for å tjene penger. Det er vel farlig å si så produsenter hører det, men det er slik det er. At hensikten ikke er å tjene penger, betyr ikke nødvendigvis at de ikke kan gjøre det, men de lager film først og fremst fordi de har lyst og de lager film de selv ville likt å se. Og sannsynligheten er at mange andre har samme filmsmak som 3F og dermed vil bruke sin hardt inntjente kronasjer på å få et innblikk i 3Fs voldelige filmverden. 3Fs latterlig lille stab i forhold til filmenes ambisjoner har ført til en noe spesiell måte å spille inn ting på. Mye er uten tillatelse, mye er hasard (halvdokumentarisk) og alt er gung ho. Hadde det ikke vært for den sterke iveren etter å lage film og selve filmen som øverste leder og gudebilde, så hadde det vært vanskelig å lage filmer for 3F.

Killing Heat, Pinklao, Thailand (2008) Det er altså filmen som bestemmer. Hvis noe er nødvendig for at filmen skal fungere, så må det rett og slett bare gjennomføres uten tanke på sikkerhet, lovgivinger alle andre tenkelige og utenkelige ulemper, ofte til produsentenes store hodebry. Men filmen bestemmer! It's all about the big picture and the tiny details no one notices. 3F tror på langfilmen, og de tror på å sikte mye høyere enn de klarer å treffe. På denne måten har de alltid noe å strekke seg etter for å gjøre seg selv og filmene bedre og de vil aldri føle seg fornøyd nok til å ikke presse alt enda lenger. Hvordan kan dette kombineres med små detaljer? Det viktigste er jo å få inn brorparten av alle scener.

Skjegg i Postkassa, Brøttum, Norge (2007) Dette er en ekstremt stressende regijobb i seg selv fordi man med så store ambisjoner og gratisarbeidende aldri helt klarer å nå opp dit man sikter - men dette er jo også som tidligere nevnt, meninga. Når man først er i en scene, så bruker vi like mye kapasitet på å lage fyldig film, som å fortelle en historie. Referanser ingen kommer til å ta og planting av rekvisitter ingen kommer til å se er en stor del av denne universbyggingen. Improvisasjon er noe 3F setter pris på, fordi film jo aldri skapes før det filmes. Så når man kommer på noe fett på sett, ja, da filmer man det. Kommer man på noe fett som ikke kan brukes i filmen? Ja, da filmer man det også. Det er aldri verdt det å nekte seg selv fete ideer.

Sist oppdatert: 24.06.11